wordify
bokmålsordboka
fylking
SUBSTANTIV
Norrønt fylking; av fylke
Om eldre forhold: hær oppstilt til slag
I overført betydning: krets av mennesker med felles mål eller felles interesser
nynorskordboka
fylking
SUBSTANTIV
Norrønt fylking; av fylkje
Om eldre forhold: oppstilt hær
Stå fremst i fylkinga
I overført tyding: gruppe av menneske med felles mål eller felles interesser
Ei politisk fylking