bokmålsordboka
fylke
SUBSTANTIV
Norrønt fylki, av folk
Administrativ enhet i Norge som med unntak av Oslo fylke består av flere kommuner
Vestland fylke
én representant fra hvert fylke
fylke
VERB
Norrønt fylkja, av folk
Om norrøne forhold: stille opp (hær)
Fylke hæren
Fylke seg
Samle seg
Stille seg opp
Fylke seg om fanene
fylkesagronom
SUBSTANTIV
Av fylke
Offentlig tjenestemann som er tilknyttet statsforvalter landbruksavdeling
fylkeskommune
SUBSTANTIV
Regionalt folkevalgt styringsnivå for et fylke som blir ledet av et fylkesting
nynorskordboka
fylke
SUBSTANTIV
Norrønt fylki; av folk
Administrativ eining i Noreg som med unntak av Oslo fylke består av fleire kommunar
Viken fylke
éin representant frå kvart fylke
fylkje, fylke
VERB
Norrønt fylkja; av folk
Om norrøne forhold: stille opp (hær)
Fylkje hæren
Fylkje seg
Samle seg
Stille seg opp
Fylkje seg om fanene
fylkesadministrasjon
SUBSTANTIV
Administrasjon i ein fylkeskommune
fylkesagronom
SUBSTANTIV
Av fylke
Offentleg tenestemann knytt til landbruksavdelinga under statsforvaltar