bokmålsordboka
parti
SUBSTANTIV
Av fr. partir ‘dele’; fra lat.; beslektet med part
Del av noe, en viss avgrenset mengde, et begrenset område
Særlig i partiet rundt øynene minner hun om faren
Et særlig vakkert parti i den gamle bydelen
Et parti varer
Rolle i opera el skuespill
Leonores parti ble nydelig sunget
Gruppe av personer som har sluttet seg sammen for eksempel i sport, lek, spill; lag, forening, organisasjon, særlig politisk parti; meningsgruppe
Være på parti med
Våre politiske partier
Ta parti for, mot
Velge standpunkt
Ett enkelt spill
Et parti sjakk, bridge
Rått parti for
Konkurranse med knusende tap for den ene parten
Hun er et godt parti
Gjøre et godt parti
partialobligasjon
SUBSTANTIV
Obligasjon som lyder på en andel av et større lån
partiapparat
SUBSTANTIV
Organisasjonsstrukturen i et politisk parti særlig den delen som består av ansatte og tillitsmenn
Ha et effektivt partiapparat
partibok
SUBSTANTIV
Medlemsbok i politisk parti
Han fikk stillingen fordi han hadde partiboka i orden
nynorskordboka
parti
SUBSTANTIV
Fransk samanheng med part
Del av heilskap, avgrensa område
Fjellparti
Romanen, musikkstykket har lyriske parti
I tekst under bilete
Parti frå Eidfjord
Varemengd
Eit parti billige skjorter
Gruppe av personar med sams interesser eller gjeremål
Politisk parti
Fleirtalsparti
Gymnastikkparti
Eksamensparti
Ta parti for, vere på parti med
Stø
Omgang i spel
Eit parti sjakk
Gjere eit godt parti
Ho er eit godt parti
partialobligasjon
SUBSTANTIV
Same opphav som partiell
obligasjonm lyder på ein del av eit større lån
partiapparat
SUBSTANTIV
Av parti
Samnemning for tillitsvalde og tilsette som driv organisasjonsarbeid i eit politisk parti
partibarometer
SUBSTANTIV
Politisk meiningsmåling
Partibarometeret for mai