bokmålsordboka
part
SUBSTANTIV
Norrønt partr, fra latin pars ‘del’
Del (av et hele)
Han dekket sin part av utgiftene
Enkeltperson eller gruppe i forhold til andre, særlig i forbindelse med sak eller konflikt
Alle parter har firt på kravene sine
Partene i oppgjøret står langt fra hverandre
Jeg for min part er helt enig
Være part i saken
Ha interesser i saken
Ha part i en båt
parterr, parterre
SUBSTANTIV
Fransk egentlig ‘ved jorda’
Bakerste tilskuerplasser i en teatersalong
parti
SUBSTANTIV
Av fr. partir ‘dele’; fra lat.; beslektet med part
Del av noe, en viss avgrenset mengde, et begrenset område
Særlig i partiet rundt øynene minner hun om faren
Et særlig vakkert parti i den gamle bydelen
Et parti varer
Rolle i opera el skuespill
Leonores parti ble nydelig sunget
Gruppe av personer som har sluttet seg sammen for eksempel i sport, lek, spill; lag, forening, organisasjon, særlig politisk parti; meningsgruppe
Være på parti med
Våre politiske partier
Ta parti for, mot
Velge standpunkt
Ett enkelt spill
Et parti sjakk, bridge
Rått parti for
Konkurranse med knusende tap for den ene parten
Hun er et godt parti
Gjøre et godt parti
nynorskordboka
part
SUBSTANTIV
Norrønt partr, frå latin pars ‘del’
Del (av ein heilskap)
Bakpart
Alle betalte sin part
For min part (når det gjeld meg)
Ein av partane
Den eine av to (som ligg i strid el. er usamde)
Part i saka
Ein som har personlege interesser i saka; ein som er ugild
Ha part i ein båt
partal
SUBSTANTIV
Av par
Tal som kan delast med to; jamt tal; motsett oddetal
parteigar, partseigar
SUBSTANTIV
Av part