wordify
bokmålsordboka
lott
SUBSTANTIV
Norrønt hlutr; samme opprinnelse som lodd og lodd
Del, part av fortjeneste eller avkastning, særlig i fiske, etter arbeids- eller kapitalinnsats
Mannslott, minstelott
Fiske på lott
Mannskapet fikk god lott
lottbruk
SUBSTANTIV
Se bruk
Mest om eldre forhold: jordleie der leien er en del eller lott av avlingen
lottbruker
SUBSTANTIV
Person som bruker leid jord mot å betale en viss del av avlingen i leie
lotte
SUBSTANTIV
Fra finlandssvensk, etter marketentersken Lotta Svärd i ‘Fänrik Ståls sägner’ av J.L. Runeberg
Medlem av en frivillig militær kvinneorganisasjon
nynorskordboka
lott
SUBSTANTIV
Norrønt hlutr
Del, part av forteneste eller avkasting (særleg i fiske) etter arbeids- eller kapitalinnsats
Mannslott
Minstelott
Fiskarane fekk 8000 kr i lott
Fiske på lott
Få full, halv lott
Ha lott i noko
Slå til lottars, på lott (slå graset på ein teig som høyrer til ein annan mot ein viss del av avlinga, oftast helvta)
Pengeinnskot, part i eit lutlag
Eige ein lott i samvirkelaget
lottbrev
aksje
aksjebrev
del, stykke, bolk
Eignelott
Landslott
Skjere noko i lotter
Søre lotten av fylket
Med lott og lunnar, lunnende (sjå lunn og lunnende)
lodd
Trekkje lott
lottbrev, lutbrev
SUBSTANTIV
Skriftleg prov på at ein har skote inn pengar i eit lutlag
aksjebrev
lottbruk, lutbruk
SUBSTANTIV
Særleg om eldre forhold: det å bruke annanmanns jord eller skog mot å svare ein viss del av avkastinga i leige
lottdraging, lutdraging
SUBSTANTIV
loddtrekking