bokmålsordboka
lunn
SUBSTANTIV
Norrønt hlunnr i betydning 1
Rund stokk til underlag for noe som skal slepes eller flyttes fram
Sette båten opp på lunnene
Stokk til underlag i (tømmer)stabel
Stokk som er underlag i golv og bærer plankene
I uttrykket
Med lut og lunner (se lunnende)
lunne
SUBSTANTIV
Stabel av tømmer som senere skal transporteres videre
Tømmerlunne
Fast lag av høy eller annet fôr
Lunn
lunneplass
SUBSTANTIV
Av lunne
Sted der en legger tømmer i lunner
lunnende, lunnender
SUBSTANTIV
Norrønt hlunnendi, nøytrum flertall av hlunnr ‘lunn (4)'
Rettigheter, fordeler som hører til en jordeiendom
Hun fikk hele garden med lut og lunnende
nynorskordboka
lunn
SUBSTANTIV
Norrønt hlunnr
Rund stokk til underlag for noko som skal slepast eller flyttast fram
Setje båten opp på lunnane
Kome til lunns
Kanskje eigl: kome heim til båtstøa
Kome til rette
Stokk til underlag i (tømmer)stabel eller stakk
Våg, lyftestong til å lyfte (tømmer) med
Golvbjelke
Med lut og lunnar
Alt som høyrer til (eigedomen)
Garden er seld med lut og lunnar
lunnar
SUBSTANTIV
Av lunne
Person som lunnar tømmer
lunne
SUBSTANTIV
Av lunn
Tømmer som er stabla opp, og som skal transporterast vidare; velte
Tett haug med høy eller fôr
Understokk i lad
lunnende
SUBSTANTIV
Norrønt hlunnendi; av lunn
Særleg i fleirtal: rett, føremon som høyrer til ein jordeigedom; herlegdom
Elvefisket var eit lunnende som høyrde til garden
Med lut og lunnende
Alt som høyrer til (ein eigedom)
Jamfør lunn
Ho fekk heile garden med lut og lunnende