wordify
bokmålsordboka
lunnende, lunnender
SUBSTANTIV
Norrønt hlunnendi, nøytrum flertall av hlunnr ‘lunn (4)'
Rettigheter, fordeler som hører til en jordeiendom
Hun fikk hele garden med lut og lunnende
lunne
VERB
Av lunn
Legge lunner på en slipp
Legge lunner som underlag i en stabel eller lignende
lunne
VERB
Av lunne
Om tømmer: kjøre fram og legge i lunne
nynorskordboka
lunnende
SUBSTANTIV
Norrønt hlunnendi; av lunn
Særleg i fleirtal: rett, føremon som høyrer til ein jordeigedom; herlegdom
Elvefisket var eit lunnende som høyrde til garden
Med lut og lunnende
Alt som høyrer til (ein eigedom)
Jamfør lunn
Ho fekk heile garden med lut og lunnende