bokmålsordboka
lad
SUBSTANTIV
Norrønt hlað
stabel; lavt steinlag
Vedlad
lad
SUBSTANTIV
Norrønt hlað; samme opprinnelse som lad
Hodesmykke (til brudebunad)
ladd
SUBSTANTIV
Kanskje en sammenblanding av II lodde og II labb
Grov sokk; tøffel av ull eller filt
ladd
SUBSTANTIV
Av ladd
Fyr, gutt, mest i sammensetninger som
Askeladden, tusseladd
nynorskordboka
lad
SUBSTANTIV
Norrønt hlað; av la
Låg mur eller lågt steinlag, til dømes på sida av ein eldstad
Peislad
Ordentleg oppbygd mengd av noko, stabel
Bordlad
Vedlad
Leggje tørrfisk i lad
Slags hovudsmykke til brurebunad
ladd
SUBSTANTIV
Truleg av ladde
Særleg i samansetningar: liten stakkar, gut
Guteladd
Oskeladd
Tusseladd
ladd
SUBSTANTIV
Truleg samanblanding av labb og II lodde
labb; tøffel av ull eller filt
ladegard
SUBSTANTIV
Av lade
Om eldre eller utanlandske forhold: underbruk eller driftsbygning(ar) som høyrer til eit herresete eller liknande