wordify
bokmålsordboka
stabel
SUBSTANTIV
Av lavtysk stapel i betydning1 og 2, av norrønt stǫpull i betydning 3; samme opprinnelse som støpul
Lagvis ordnet haug
En stabel med planker, aviser
Underlag som et fartøy hviler på mens det bygges
Gå av stabelen
Bli sjøsatt; også: finne sted
Tapp i hengsel
stabelavløpning
SUBSTANTIV
sjøsetning
stabelhengsel
SUBSTANTIV
Hengsel med stabel
nynorskordboka
stabel
SUBSTANTIV
Dansk, opphavleg same opphav som norrønt stǫpull ‘tårn’, i tyding 1 og 2 lågtysk stapel
Lagvis ordna haug, hop og liknande
Ein stabel med aviser, plankar
bedding
Gå av stabelen
Bli sjøsett
òg: gå føre seg, bli skipa til
Tapp i ei hengsle
stabelavgang
SUBSTANTIV
sjøsetjing
stabelhengsel, stabelhengsle
SUBSTANTIV
Hengsle med stabel