bokmålsordboka
lade
SUBSTANTIV
Norrønt hlaði; av lade
Foreldet: bygning for oppbevaring av korn og høy; jamfør løe, låve
lade, la
VERB
Norrønt hlaða ‘stable opp, laste’
Fylle med ammunisjon, elektrisitet eller elektrisk energi
Lade et batteri
Lade et skytevåpen
I overført betydning:
Lade opp til landskampen
Tømme for elektrisitet
Lade (seg) ut
I overført betydning i perfektum partisipp: fylt
Et negativt ladet ord
Det tomme huset var ladet med uhygge
Foreldet: laste
ladegard, ladegård
SUBSTANTIV
Av lade
Om eldre eller utenlandske forhold: bygning(er) som er atskilt fra hovedbygningen på en større landeiendom, og som blir brukt i den egentlige gardsdriften
nynorskordboka
lade
SUBSTANTIV
Norrønt hlaða f, hlaði m; av la
la, lade
VERB
Norrønt hlaða
La eit skip
Leggje i lad, løde, skare
La ved
Leggje i løa, hauste inn (grøde)
La kornet
Fylle ammunisjon i
La kanonar
Børsa er ladd
Fylle med elektrisitet eller elektrisk energi
La mobilen
La (opp) eit batteri
I overført tyding:
La opp til landskampen
Lade ut
Tømme for elektrisitet
I perfektum partisipp: fylt
Det tomme huset var ladd med uhygge
Eit negativt ladd ord
ladegard
SUBSTANTIV
Av lade
Om eldre eller utanlandske forhold: underbruk eller driftsbygning(ar) som høyrer til eit herresete eller liknande
ladestad
SUBSTANTIV
Av la og lade
Lasteplass for fartøy
I eldre tid: tettstad utan kjøpstadrettar