wordify
bokmålsordboka
velte
SUBSTANTIV
Av velte
Noe som har veltet eller er lagt i haug
Rotvelte, tømmervelte
velteplass
velte
VERB
Norrønt velta
Intransitivt: rulle over ende, utfor; kante, kantre
Traktoren veltet i skråningen
Steinene veltet nedover fjellsiden
Intransitivt: strømme, komme fram i stor mengde
Røyken veltet fram
Snøen bare veltet ned
Transitivt: få til å velte rulle over ende, utfor
Velte stein ut av åkeren
Grisen veltet seg i gjørma
I overført betydning:
Velte en regjering, en plan
Velte ansvaret over på andre
Velte seg i overflod
veltefjøl, veltefjel
SUBSTANTIV
På plog: innrundet plate som snur den løsnede jordstrimmelen
nynorskordboka
velte
SUBSTANTIV
Av velte
Noko som er velta eller lagt i haug
Rotvelte
Tømmervelte
velteplass
Omsnudd eller nedlagd stilling
ålvelte
velte
VERB
Norrønt velta
rulle over ende; kante
Kua valt i bratta
Steinane valt kant i kant nedover lia
Strøyme, kome fram i stor mengd
Røyken velt fram
Snøen berre valt ned
velte
VERB
Norrønt velta; av velte
Støyte, rulle (noko(n)) over ende, utfor; få til å velte
Velte storstein or åkeren
Grisen velte seg i gjørma
I ordtøke
Ein småting kan ha stor verknad
Lita tue kan velte stort lass
I overført tyding
Velte seg i overflod
Velte spelet, ei regjering
Velte ansvaret over på andre
Intransitivt: rulle over ende; velte
Kua, steinane velte
Intransitivt: strøyme, kome fram i stor mengd; velte
Røyken velte fram
Snøen berre velte ned
veltebøyel
SUBSTANTIV
vernebøyel