wordify
bokmålsordboka
rulle
SUBSTANTIV
Fra latin rotula ‘lite hjul’
Redskap til å glatte tøy med
Tøyrulle
Full rulle
Full fart, full gass
Gi full rulle
rulle
SUBSTANTIV
Fortegnelse over vernepliktige
Stå i rullene
rulle
VERB
trille
Rulle en tønne
Bilen rullet nedover
Rulle over ende
glatte, jevne med rull eller rulle
Rulle tøy, åkeren
Gå i bølgegang
Havet ruller mot stranda
Fartøyet rullet sterkt (beveget seg fra side til side)
Om lyd: drønne, rumle lenge
Tordenen ruller
Rulle på r-ene (til forskjell fra skarre)
Lage (noe som ligner) kule eller rull
Rulle en sigarett
Rulle sammen et teppe
Rulle på seg (øke (raskt))
Få noe sammenrullet til å åpne seg
Rulle ned en gardin
Rulle ut et kart
Filmen rullet opp rystende perspektiver
Politiet har rullet opp en tyveribande (avslørt)
Rulle opp
Tegne, skildre; avsløre
rulleblad
SUBSTANTIV
Mil. blad med opplysninger om den enkelte vernepliktige; mil. også:
Rent rulleblad
Plettfri vandel
nynorskordboka
rulle
SUBSTANTIV
Frå lågtysk, opphavleg latin rotula ‘lite hjul’
Vals(ar) til å glatte tøy med
Handrulle
Liste over vernepliktige
Stå i rullene
Full rulle
I slang: full fres, full fart
rulle
VERB
Svive rundt (og framover); trille
Bilen rullar nedover
Rulle over ende
Rulle ei tønne
Jamne med rull(e); glatte, slette
Rulle tøy
Rulle åkeren
Gå i bølgjegang
Havet rullar mot stranda
Båten rullar (slingrar, legg seg skiftevis over på sida i sjøgang)
Lage (noko som liknar) ein rull eller ei kule
Rulle ein sigarett
Rulle saman eit teppe
Falde ut ein rull
Rulle ut eit kart
Rulle opp
Avsløre; teikne, skildre
Falle, ramle, gå over ende
Rulle i koll
Om lyd: drynje, ramle lenge; òg uttale r i norsk med tungespissen; til skilnad frå å skarre
Tora rulla
Rulle på r-ane
rullebane
SUBSTANTIV
Bane på flyplass der fly kan lette og lande
rullebelte
SUBSTANTIV
Bilbelte som ein rullar ut frå ei snelle, og som etter bruk rullar automatisk tilbake