wordify
bokmålsordboka
rull
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som rulle
Sylinderformet gjenstand, særlig redskap til å rulle åker med
Noe som er rullet sammen
Tøyrull, papprull, filmrull
Sammensydd, kokt og presset kjøtt av slagside
Okserull, kalverull
rull
SUBSTANTIV
(musikk til) norsk folkedans i todelt takt
Vosserull
rulle
SUBSTANTIV
Fra latin rotula ‘lite hjul’
Redskap til å glatte tøy med
Tøyrulle
Full rulle
Full fart, full gass
Gi full rulle
rulle
SUBSTANTIV
Fortegnelse over vernepliktige
Stå i rullene
nynorskordboka
rull
SUBSTANTIV
Same opphav som rulle
Sylinderforma ting (til dømes av tre, metall); reiskap til å rulle åker med; trommel
Noko som er rulla i hop
Filmrull
Tobakksrull
Tørkerull
(pålegg av) samanrulla, sydd og pressa slagside eller sideflesk; rullepølse
Kalverull
(musikk til) norsk folkedans der dansarane sviv rundt
Vossarull
rulle
SUBSTANTIV
Frå lågtysk, opphavleg latin rotula ‘lite hjul’
Vals(ar) til å glatte tøy med
Handrulle
Liste over vernepliktige
Stå i rullene
Full rulle
I slang: full fres, full fart
rullebane
SUBSTANTIV
Bane på flyplass der fly kan lette og lande
rullebelte
SUBSTANTIV
Bilbelte som ein rullar ut frå ei snelle, og som etter bruk rullar automatisk tilbake