bokmålsordboka
trille
SUBSTANTIV
Italiensk trillo
Rask, gjentatt veksling av en tone og dens nabotone
Slå triller
trille
SUBSTANTIV
Av trille
Gammeldags, firehjult vogn som ble trukket av hest
Kjøre i trille
trille
VERB
Uvisst opphav
Skyve på hjul; la rulle, skyve rundt
Trille ball
Trille en tønne
Trille sykkelen
Trille stein (frakte med trillebår)
Komme rullende med jevn bevegelse
Ballen triller
Tårene triller nedover kinnene hans
Spedbarnet trillet ut av vogna
trille
VERB
Italiensk trillare; jamfør trille
Synge, slå, spille triller
nynorskordboka
trille
SUBSTANTIV
Italiensk trillo
I musikk: snøgt skifte mellom ein hovudtone og tonen over
Slå triller
trille
SUBSTANTIV
Av trille
I eldre tid: lett firhjula hestevogn
Køyre i trille
Lett sportsvogn
trille
VERB
Flytte, røre seg bortetter eit underlag med ei svivande rørsle; rulle, svive
Ballen trillar over golvet
Steinen trilla nedetter skråninga
Eplet trilla or den fulle kassa
Tårene trilla nedetter kinna
La rulle, skyve rundt; skyve på hjul
Trille ball
Trille ei tønne
Trille ei vogn
Frakte, føre på trillebår
Trille stein, torv
trille
VERB
Italiensk trillare, kanskje samanheng med III trille
Syngje, spele triller
Songarinna var god til å trille
Fuglane trilla og song
I presens partisipp:
Ein trillande lått (ein lått som minner om triller)