wordify
bokmålsordboka
obligasjon
SUBSTANTIV
Fra latin; se obligat
Jur. forpliktelse
gjeldsbrev
Ihendehaverobligasjon, pantobligasjon, vekselobligasjon
obligasjonsleilighet
SUBSTANTIV
Leilighet som bortleies mot at leieboeren yter et lån til huseieren og som sikkerhet får en pantobligasjon i eiendommen
obligasjonslån
SUBSTANTIV
Lån i form av ihendehaverobligasjoner
obligasjonsrett
SUBSTANTIV
Den delen av formueretten som inneholder reglene om personlige fordringer og forpliktelser
nynorskordboka
obligasjon
SUBSTANTIV
Frå latin av obligare; sjå obligat
(retts)skyldnad
gjeldsbrev
obligasjonshusvære
SUBSTANTIV
obligasjonsleilegheit
obligasjonsleilegheit
SUBSTANTIV
Husvære som blir bortleigd mot at leigebuaren yter eit lån til huseigaren og som trygd får ein pantobligasjon i eigedomen
obligasjonslån
SUBSTANTIV
Lån gjeve mot ihendehavarobligasjon(ar)