wordify
bokmålsordboka
obligat
ADJEKTIV
Fra latin av obligare ‘forplikte’
Forpliktet, foreskrevet, etter skikk og bruk
Obligate former
I musikk, om instrument: nødvendig, som ikke kan utelates
obligatorisk
ADJEKTIV
Tvungen, ikke valgfri
Obligatorisk frammøte
Obligatoriske skolefag
nynorskordboka
obligat
ADJEKTIV
Latin perfektum partisipp av obligare ‘binde (5)'
Som følgjer føresegnene, reglane; etter skikk og bruk
Obligate former
I musikk, om instrumentalrøyst: som ikkje kan utelatast; naudsynt
obligatorisk
ADJEKTIV
Som ein pliktar å rette seg etter; ikkje valfri; fast; tvungen, motsett fakultativ
Obligatorisk frammøte
Obligatoriske skulefag