wordify
bokmålsordboka
skår
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som skar
Stykke av istykkerslått glass, steintøy og lignende
Flaskeskår, potteskår
hakk, innsnitt
Det var dype skår i bordplata
tap, forringelse
Et skår i gleden
skår, score
SUBSTANTIV
Eng. score ‘hakk, innsnitt, poeng’
Poengstilling; konkurranseresultat
En god, dårlig skår
Laget vant med en skår på 3–2
I psykologi: (test)resultat
Oppnå en høy skår i en test
skår
SUBSTANTIV
Norrønt skor; beslektet med skjære
Kløft, avsats, hylle i fjell
skår, skåre
SUBSTANTIV
Av skjære
ljådrag
Stripe, strimmel av gress el korn som en slåttekar el slåmaskin slår i en omgang
nynorskordboka
score, skår
SUBSTANTIV
Engelsk score, eigenleg ‘skjere hakk’
Mål- eller poengstilling, tevlingsresultat
Ha god, dårleg score
Ha ein score på 3–2
Resultat som ein person oppnår i ei prøve, ein test
skår, skåre
SUBSTANTIV
Av skjere
Hogg, sving med ljåen i graset; ljådrag
Rad av ljådrag; strimmel av slått gras
Graset låg i skårar etter slåttekaren, slåmaskinen
scoringssjanse, skåringssjanse
SUBSTANTIV
scoringsposisjon