wordify
bokmålsordboka
tap
SUBSTANTIV
Det å tape eller miste noe
Lide tap
At han blir profesjonell, betyr et tap for norsk klubbfotball
Påsken forløp uten tap av menneskeliv
underskudd
Forretningen går med tap
Spekulasjonen endte med tap (det motsatte av vinning)
I sammensetninger som
Blodtap, hukommelsestap
taper
SUBSTANTIV
I betydning 2 etter engelsk loser
Person som har tapt i spill eller konkurranse
Taperne spiller om tredjeplassen
I overført betydning:
Personer som kommer til kort
Samfunnets, skolens tapere
Person som tar et nederlag på en bestemt måte
Vise seg som en god, dårlig taper
Kort som en må regne med at motparten tar stikk på
tapesnivå
SUBSTANTIV
Etter muslingen Tapes decussatus, nå Venerupis
Strandnivå utformet i tapestid
tapestid
SUBSTANTIV
I bestemt form: tidsrom med varme etter siste istid da havnivået og jordskorpa steg samtidig
nynorskordboka
tap
SUBSTANTIV
Det å tape eller miste noko
Det vart tap i siste fotballkampen (nederlag)
Få, ha, lide tap
Blodtap
Minnetap
Norske tap under krigen
Tapet av ektemaken
underskot; underskott motsett og og vinning
Forretninga går med tap
tapar
SUBSTANTIV
Person som taper eller har tapt i spel eller tevling
Taparane spelar om tredjeplassen
Person som greier seg dårleg; tilkortkomar
Ein tapar i skulen, i samfunnet
(etter engelsk loser) person som tek eit nederlag på ein slik eller slik måte
Syne seg som ein god, dårleg tapar
Kort som ein må rekne med at motparten tek stikk på
teip, tape
SUBSTANTIV
Engelsk tape ‘band’
limband
holband; lyd- eller magnetband
tapestid
SUBSTANTIV
I geologi: tidsrom med varme etter den siste istida da havnivået og jordskorpa steig samtidig