wordify
bokmålsordboka
teller
SUBSTANTIV
Den delen av en brøk som står over brøkstreken; motsatt nevner
Person som teller; telleverk
tellerskritt
SUBSTANTIV
Tidsenhet som en telefonsamtale takseres etter
tellerør
SUBSTANTIV
Rør fylt med gass som en bruker for å påvise ioniserende stråling
telle
VERB
Norrønt telja
Slå fast hvor mange enheter det er av noe i en mengde
Telle bøkene i hylla
Telle igjennom, over, etter for å se om det stemmer
Telle dagene til avreisen (holde regning med)
Hennes dager er talte (hun dør snart)
I uttrykket
Se knapp
Telle på knappene
Nevne tall etter hverandre
Telle til tolv
Telle takten
Telle en løper inn (til mål) (om sportskommentator, speaker: telle tiden høyt sekund for sekund i innspurten)
Tillegges vekt, være av betydning eller verdi
Gjøre en innsats som teller
Telle med i selskapslivet
Som adjektiv i presens partisipp:
Idr: beste resultat, poengplass, mål og lignende
Tellende resultat
omfatte
Flokken teller sju dyr
nynorskordboka
teljar
SUBSTANTIV
Av telje
Tal i ein brøk som står over brøkstreken og uttrykkjer kor mange av dei like store delane brøken inneheld
Person som tel
teljeverk
teljarskritt, teljarsteg
SUBSTANTIV
(tids)eining (som ein betaler for) ved bruk av teletenester
Ei telefonsamtale på fleire teljarskritt