wordify
bokmålsordboka
brottsverk
SUBSTANTIV
Av verk
Grovt lovbrudd
Gå til ordforklaring for "brottsverk"
brotsj
SUBSTANTIV
Engelsk broach; beslektet med brosje
Stangformet redskap til å lage eller utvide hull med, særlig i metall
Gå til ordforklaring for "brotsj"
bruddbelastning, brottbelastning
SUBSTANTIV
Trykk som skal til for å forårsake brudd i et materiale
brott
SUBSTANTIV
Norrønt brot; samme opprinnelse som brudd
brenning
Seile gjennom brott og brann
bruddstykke, brottstykke
Glassbrott, krusbrott
Gå til ordforklaring for "brott"
nynorskordboka
brot, brott
SUBSTANTIV
Norrønt brot, samanheng med bryte
Det å bryte eller bli broten; det å vere broten
Beinbrot
Brot på telesambandet
Få eit brot i ei hand
brotflate
Eit stygt brot
Det at bårene bryt på grunnar og skjer
Grunnbrot
Brot og brann
Ofseleg, umåteleg rørsle eller røyning; hardt vêr
Fiske på brot (fiske av all makt)
I overført tyding: det at eit tilhøve, vilkår er eller blir brote
Brot på handelsavtale
Brot på lov og orden
Stong (av tre) til å bryte med; våg
brest, sprekk; avbrote stykke, bete, mole
Glasbrot
På klede: oppslag, brett
Stad der noko blir laga med bryting
Skiferbrot
Steinbrot
Bratt bakke eller berg i ei brekke; hamar, hammar
Rom i låve til høy eller fôr
brote
SUBSTANTIV
Samanheng med bryte
Stad der eit gjerde er nedbrote
Reiskap til å brote lin eller hamp med
brotfastleik, brottfastleik
SUBSTANTIV
Av brot
brotgrense