bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Det å brenne (I og II) eller bli brent
Brenning av brennevin, kalk, leire
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som brenning
Bølge som bryte mot kyst el skjær; brottsjø
Båten ble knust i brenningene
nynorskordboka
brenning
SUBSTANTIV
Det å brenne (III og IV) eller bli brend
Brenning av brennevin, kalk, leire
brenning
SUBSTANTIV
Same opphav som brenning
Sterkt bårebrot mot ei strand eller over eit skjer; brotsjø
Båten vart knust i brenningane