bokmålsordboka
hammer, hammar
SUBSTANTIV
Norrønt hamarr ‘stein’
Bratt bergvegg, knaus
håndredskap med lett skaft og tungt slaghode til å banke med
Slå i spiker med hammer
øksehodet kan brukes til hammer
Tor med hammeren
I norrøn mytologi: våpenet til tordenguden
Det kommer kraftige skyer og Tor med hammeren er ikke langt unna
Komme under hammeren
Bli solgt på auksjon (der salg blir markert med et hammerslag)
Hammer og sigd
Kommunistisk symbol
Som etterledd i ord som:
Mekanisk drevet bankeredskap
Som etterledd i ord som:
I musikk: filtkledd trehammer på klaver som slår an en streng når den tilsvarende tangenten trykkes ned; jamfør hammerklaver
I anatomi: det ytterste av de tre små beina i mellomøre; jamfør stigbøyle og ambolt
hammerslag, hammarslag
SUBSTANTIV
Slag med en hammer
Slå i spikeren med ett hammerslag
hammerverk, hammarverk
SUBSTANTIV
Etter tysk Hammerwerk
Om eldre forhold: smie der metall blir bearbeidet med maskindrevne hammere
hammerhai, hammarhai
SUBSTANTIV
Hai med hode formet som en hammer; Sphyrna zygaena
nynorskordboka
hamar, hammar
SUBSTANTIV
Norr. hamarr ‘stein’
Bratt bergvegg, knaus
Fare over haug og hamar
handreiskap med lett skaft og tungt slaghovud til å banke med
Slå i spikaren med ein hamar
Med hamar og tong
øksehovudet kan brukast som hamar
Tor med hamaren
I norrøn mytologi: våpenet til toreguden
Med desse mørke skyene er nok ikkje Tor med hamaren langt unna
Kome under hamaren
Bli seld på auksjon (der sal blir markert med eit hamarslag)
Hamar og sigd
Kommunistisk symbol
Som etterledd i ord som:
Mekanisk driven bankereiskap
Til dømes:
I mus: filtkledd treklubbe på klaver som slår mot ein streng når den tilsvarande tangenten blir trykt ned; jf hamarklaver
I anatomi: det ytste av dei tre små beina i mellomøyre; jf ambolt og stigbøyel
hamarbane, hammarbane
SUBSTANTIV
Slagflate på hamarhovud
hamarhai, hammarhai
SUBSTANTIV
Hai med hovud forma som ein hamar; Sphyrna zygaena
hamarhovud, hammarhovud
SUBSTANTIV
Del, særleg av jern eller stål, til å slå med på ein hamar