wordify
bokmålsordboka
hammer, hammar
SUBSTANTIV
Norrønt hamarr ‘stein’
Bratt bergvegg, knaus
håndredskap med lett skaft og tungt slaghode til å banke med
Slå i spiker med hammer
øksehodet kan brukes til hammer
Tor med hammeren
I norrøn mytologi: våpenet til tordenguden
Det kommer kraftige skyer og Tor med hammeren er ikke langt unna
Komme under hammeren
Bli solgt på auksjon (der salg blir markert med et hammerslag)
Hammer og sigd
Kommunistisk symbol
Som etterledd i ord som:
klinkhammer, klinkhammar, smihammer, smihammar, øksehammer, øksehammar
Mekanisk drevet bankeredskap
Som etterledd i ord som:
damphammer, damphammar
I musikk: filtkledd trehammer på klaver som slår an en streng når den tilsvarende tangenten trykkes ned; jamfør hammerklaver
I anatomi: det ytterste av de tre små beina i mellomøre; jamfør stigbøyle og ambolt
hammerslag, hammarslag
SUBSTANTIV
Slag med en hammer
Slå i spikeren med ett hammerslag
hammerhode, hammarhode
SUBSTANTIV
Del, særlig av jern eller stål, til å slå med på en hammer
hammerklaver, hammarklaver
SUBSTANTIV
klaver der en filtkledd hammer slår mot en streng når en tangent trykkes ned
nynorskordboka
hammerfesting
SUBSTANTIV
Person frå Hammerfest