wordify
bokmålsordboka
kløyve, kløve
VERB
Norrønt kljúfa
Dele i to med øks, kile eller lignende
Steinen kløyvde seg (klovnet)
Kløyve en vedkubbe, en stokk
skille, dele, splitte
Kløyvd infinitiv (se infinitiv)
Folket kløyvde seg i to flokker
Landet var kløyvd av fjorder
kløyver, kløver
SUBSTANTIV
Jamfør hårkløver, hårkløyver; mest i sammensetninger: person eller maskin som kløyver
Vedkløyver
kløyv, kløv
ADJEKTIV
Norrønt kleyfr
Som kan kløyves; som er til å kløyve, kløyvbar
nynorskordboka
kløyve
VERB
Norrønt kljúfa
Dele i to; skilje (åt); sprengje med kile, øks og liknande
Kløyve ein stokk, vedkubbe
Kløyve i to, i småbitar
Steinhella kløyvde seg (steinhella klovna)
I perfektum partisipp:
Sjå infinitiv
Kløyvd infinitiv
skilje, dele
Fjordane kløyver landet
I kjemi: spalte, bryte ned
Gjærsoppen kløyver røyrsukker til druesukker
I overført tyding: splitte
Usemja kløyver bygda
kløyveleg
ADJEKTIV
Som kan kløyvast, som er til å kløyve, kløyv
kløyv
ADJEKTIV
Norrønt kleyfr
kløyveleg