wordify
bokmålsordboka
kløyv, kløv
SUBSTANTIV
Se kløyv
Sprekk i berg, tre eller lignende
kløyv, kløv
ADJEKTIV
Norrønt kleyfr
Som kan kløyves; som er til å kløyve, kløyvbar
kløyvsag, kløvsag
SUBSTANTIV
Sag til å sage langs veden med, langvedsag
kløyver, kløver
SUBSTANTIV
Jamfør hårkløver, hårkløyver; mest i sammensetninger: person eller maskin som kløyver
Vedkløyver
nynorskordboka
kløyv
SUBSTANTIV
Samanheng med kløyv
(lite synleg) sprekk i berg, stein, tre; òg i overført tyding:
Det vart ein kløyv i partiet
Kløyvingsevne
Skifer med god kløyv
kløyv
ADJEKTIV
Norrønt kleyfr
kløyveleg
kløyvsag
SUBSTANTIV
Sag til å skjere langved med
kløyvar
SUBSTANTIV
Person eller maskin som kløyver
Ordkløyvar
Vedkløyvar
kløppar