wordify
bokmålsordboka
skille
SUBSTANTIV
Noe som skiller, setter grense
En bekk danner skille mellom eiendommene
Vannskille, veiskille
Det store skille(t) i norsk politikk går mellom de borgerlige og sosialistene
skille
VERB
Norrønt skilja, egentlig ‘kløyve’
Fjerne fra hverandre
Skille barken fra veden
Skille to som slåss
Sortere, plukke ut
Skille gutter og jenter
Se klinte
Skille klinten fra hveten
Se bukk
Skille fårene fra bukkene
Komme godt fra
Skille seg godt fra noe
Også: vi havnet på hver vår kant, så ikke mer til hverandre
Så skiltes våre veier
Skille seg av med
Bli kvitt
Gå fra hverandre, ta avskjed
Skille lag
Skilles som gode venner
Skilles at
separere
Være skilt fra kona si
De vil skilles
NN er skilt
Sprekke, oppløse seg
Sausen, fløten skiller seg
Danne grense, dele
Høye fjell skiller Østlandet og Vestlandet
Danne forskjell, motsetning
Det er mye som skiller dem
Det skilte bare tre sekunder mellom første- og andremann
Skille seg ut
Være ulik andre
Vedkomme, rake, skjelle
Hva skiller det deg?
Skjelne, holde fra hverandre
Hun kunne ikke skille dem (ut) fra hverandre
skillelinje
SUBSTANTIV
Linje som danner grense mellom noe
I overført betydning:
De store skillelinjene i norsk politikk
skillemynt
SUBSTANTIV
Etter tysk
vekslepenger
nynorskordboka
skilleg
ADJEKTIV
Samanheng med skil
klar, klår; særleg adverb:
Sjå noko så skilleg
rimeleg