wordify
bokmålsordboka
klinte
SUBSTANTIV
Ugress i nellikfamilien, Agrostemma githago
Skille klinten fra hveten
(etter Matt 13,24–30, gammel oversettelse) skille det verdiløse fra det verdifulle
kline
VERB
Norrønt klína
smøre, stryke
Kline seg til med noe
Kline på noe maling
Ungene klinte smør utover bordet
klemme, presse
Kline seg opp til veggen
kysse, kjæle
Paret stod og klinte
nynorskordboka
klinte
SUBSTANTIV
(vintereittårig ugras av) slekt i nellikfamilien; Agrostemma (githago)
kline
VERB
Norrønt klína
Smørje, stryke over med noko vått eller feitt
Kline blekk utover arket
Kline lefse
Kline på noko måling
Kline seg ut
klistre
Klemme, presse (tett saman)
Kline seg inn til veggen
Nedsetjande: kjæle, smeikje
Kysse og kline