bokmålsordboka
skilderhus
SUBSTANTIV
Etter tysk av schildern ‘stå på vakt’
Leskur for militær vaktpost
skilderi
SUBSTANTIV
Fra tysk; se skildre
Ofte nedsettende: tegning, maleri
skilåm
SUBSTANTIV
skildring
SUBSTANTIV
Gi en levende skildring av noe
nynorskordboka
skil
SUBSTANTIV
Norrønt skil n fleirtal; samanheng med skilje
(åt)skiljing (mellom samanstilte ting); det å diskriminere
Gjere skil på
Gjere skil på folk
Vegskil
Det store skilet kom med prentekunsten
Linje i håret på hovudet som kjem fram når ein stryk det til sida
Midtskil
Ha skil på venstre sida
Skiljerom mellom trådane i ein vev
skil
SUBSTANTIV
Eigenleg s o s I skil
Rettvis åtferd i høve til andre
Gjere rett og skil (for seg) (gjere jobben sin, fylle oppgåva si)
Kome til skils år og alder
Lære å skilje (mellom godt og ringt el. gale), bli skikkeleg vaksen
Fullt vederlag; like
Det gjer skil for pengane (det er verdt pengane)
skiløpar, skilaupar
SUBSTANTIV
Person som driv skiidrett