wordify
bokmålsordboka
splitte
VERB
Fra lavtysk
kløyve, kløve
Splitte (opp) noe
Som adjektiv i perfektum partisipp:
Et splittet folk (innbyrdes uenig)
Et splittet sinn (disharmonisk)
spre
Politiet splittet demonstrantene
splittelse
SUBSTANTIV
Det å splitte
Splittet tilstand, innbyrdes uenighet
Splittelsen har ødelagt partiet fullstendig
splittethet
SUBSTANTIV
Det å være splittet; i psykologi: det å ha, oppleve motstridende impulser
splitter
ADVERB
Gjennom dansk, fra tysk; jamfør splinter
fullstendig, aldeles
Splitter ny, naken
Du er splitter pine gal
nynorskordboka
splitte
VERB
Frå lågtysk
kløyve, skilje; spalte
Splitte (opp) noko
Vedtaket splitta partiet
Bruke den velkjende taktikken med å splitte og herske
spreie
Politiet splitta demonstrantane
I perfektum partisipp:
Eit splitta folk (innbyrdes usamde)
Splitta sinn (disharmonisk sinn; schizofreni)
splitter
ADVERB
fullstendig; heilt
Splitter ny, naken
Du er splitter pine galen