bokmålsordboka
spre, sprede
VERB
Fra lavtysk
Strø utover
Spre gjødsel
Formuen ble spredt for alle vinder
Lampen sprer lyset godt
Spre kreftene sine
Spre seg
Drive med for mange ting samtidig
bre
Smitten sprer seg lett
Spre rykter, opplysning
Spre glede, redsel rundt seg
Politiet spredte menneskemassene
Vinden sprer tåka
spredelinse
SUBSTANTIV
Konkav linse som sprer lysstrålene; motsatt samlelinse
spreder
SUBSTANTIV
Mest i sammensetninger: noe(n) som sprer noe
Smittespreder, gledesspreder
Gjødselspreder, vannspreder
spredning
SUBSTANTIV
Det å spre seg
Kommandere spredning
Spredning av vann, gjødsel
Vi må hindre videre spredning av atomvåpen
Måte som noe er spredt på
Resultatene viste stor spredning
nynorskordboka
spreiar
SUBSTANTIV
Av spreie
Særleg i samansetningar: noko(n) som kan spreie noko
Gjødselspreiar
Kulturspreiar
Smittespreiar
Spreiaren på ein hageslange
spreiing
SUBSTANTIV
Det å spreie (seg); det å bli spreidd
Spreiing av vatn, gjødsel
I militærstell:
Kommandere spreiing
Vi må hindre vidare spreiing av atomvåpen
Måte som noko er spreidd på
Resultata viste stor spreiing
spreielinse
SUBSTANTIV
Linse som spreier lysstrålane; konkavlinse, motsett samlelinse
spretthopp
SUBSTANTIV
Lite skihopp med dump som gjev stor sprett