bokmålsordboka
oppløse, oppløyse
VERB
Løse opp, få til å skille seg i sine enkelte bestanddeler, dekomponere
Forsamlingen skal oppløses i grupper
Kapteinene oppløste avdelingen
I matematikk:
Oppløse et tall i sine enkelte faktorer
Skrive i produktform
Særlig i kjemi: løse
Oppløse sukker i vann
Oppløse et ekteskap, en union
Oppløse Stortinget
Som adjektiv i perfektum partisipp:
Være oppløst i gråt (forgrått)
Liket var sterkt oppløst (gått i forråtnelse)
Oppløste moralske forhold (forvirrede, i forfall)
oppløselig, oppløyselig
ADJEKTIV
Særlig i kjemi og i matematikk: som kan løses opp, løselig
Salt er oppløselig i vann
oppløse ekteskapet
oppløse et tall i sine enkelte faktorer
Skrive i produktform; Se: oppløse
nynorskordboka
Ingen artikler funnet for "oppløse" i nynorskordboka