wordify
bokmålsordboka
ekteskap
SUBSTANTIV
Samliv mellom to personer, bygd på en rettslig bindende overenskomst med offentlig status; giftermål
Inngå ekteskap
Leve i ekteskap
Et lykkelig ekteskap
Bryte ekteskapet
Være utro
Oppløse ekteskapet
skilles
Papirløst ekteskap
Avtalt samliv uten vielse; samboerskap
ekteskapsbrudd, ekteskapsbrott
SUBSTANTIV
Det å bryte ut av ekteskapet
Rekordhøye tall på ekteskapsbrudd
utroskap
Presidentens angivelige ekteskapsbrudd
ekteskapsbyrå
SUBSTANTIV
Byrå som formidler kontakt mellom personer som vil gifte seg
De møtte mennene sine gjennom ekteskapsbyråer
nynorskordboka
ekteskap
SUBSTANTIV
Samliv mellom mann og kvinne eller to av same kjønn, bygd på rettsleg bindande avtale med offentleg status; giftarmål; gift stand
Lyse til ekteskap
Gå (inn) i ekteskap med
Leve i ekteskap
Løyse opp ekteskapet
Skiljast
Bryte ekteskapet
Vere utru
Papirlaust ekteskap
Avtalt samliv utan vigsel; sambuande forhold
ekteskapskandidat
SUBSTANTIV
ekteskapsbrot, ekteskapsbrott
SUBSTANTIV
Det å bryte ekteskapet (særleg med utruskap)