wordify
bokmålsordboka
klå
VERB
Norrønt klá; beslektet med klo
klø
Han er ikke god å klå seg på (vanskelig å greie seg mot, vanskelig å tukte)
Klå seg på leggen
Tukte, jule opp
Jeg skal klå deg
fingre
Du skal nå klå på alt mulig
klåe
SUBSTANTIV
Norrønt kláði
kløe
klåfinger
SUBSTANTIV
Klåfingret person
klåtre
SUBSTANTIV
Av klåte
Knute, utvekst på krøtterhud
knapp av messing på kuhorn
Utvekst på løvtre
nynorskordboka
klå
VERB
Norrønt klá, samanheng med klo
kleie, klø
Klå seg på leggen
I overført tyding:
Vanskeleg å greie (seg mot)
Ikkje god å klå seg på
fingre
Ho må alltid klå på varene
tukte, straffe
Eg skal klå deg!
I overført tyding: skinne, flå, suge ut
klaring, klåring
SUBSTANTIV
Av klar
Det å klare
lysing, lysning
Middel til å klare væske; avkok av kaffigrut
klare, klåre
SUBSTANTIV
Av klare
Rivne i skylag
Open stad
råk
klarleik
klarekum, klårekum
SUBSTANTIV
reinsekum