wordify
bokmålsordboka
råk
SUBSTANTIV
Norrønt rák nøytrum; beslektet med reke
sti, tråkk
råk
SUBSTANTIV
Beslektet med rak og rett
åpen renne i is
Bryte, skjære råk
råke
SUBSTANTIV
Norrønt hroki
toppmål, råkmål
råke
SUBSTANTIV
Norrønt ráki
Væske, spytt i munnen
nynorskordboka
råk
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt klaufrák f , n ‘fedriving, burekster’; samanheng med reke
sti, stig, krøterveg
råk
SUBSTANTIV
Lågtysk, frisisk rak(e)
Det at ein råkar noko; treff, hitt
På eit råk
På slump
råk
SUBSTANTIV
Samanheng med rak og rett
Open renne i is
Bryte, skjere råk
råkøyring
SUBSTANTIV
Det å råkøyre