wordify
bokmålsordboka
sti
SUBSTANTIV
Trolig beslektet med stige egentlig ‘hevelse’
Kvise på øyelokksranden
sti
SUBSTANTIV
Norrønt stígr; beslektet med stige
råk, tråkk
Det gikk en tydelig sti over fjellet
Skogsti, krøttersti
Holde sin sti ren
(etter Sal 119,9) opptre uangripelig
sti
SUBSTANTIV
Norrønt stía femininum
Bare i sammensetninger: innhegning
Gjøsti, svinesti
stift
SUBSTANTIV
Fra tysk; beslektet med stiv
Spiss gjenstand; liten, spiss nagle eller spiker
Sette en tann på stift
Møbelstift, tegnestift, trådstift, grammofonstift, leppestift
Fag. spiker (laget av trådformet emne)
Slå stiften
Sette hendene mot underlaget, kaste seg over hodet og komme ned på beina
nynorskordboka
sti
SUBSTANTIV
Norrønt stía f
Berre i samansetningar: inngjerding
Svinesti
sti, stig
SUBSTANTIV
Norrønt stígr; samanheng med stige
Smal (gang)veg; råk, tråkk
Gangsti
Krøtersti
Sykkelsti
Det går ein sti over fjellet
Etter Sal 119,9:
Halde stien sin rein
Te seg ulasteleg, vere lytelaus
sti
SUBSTANTIV
Det å stie; krøterstell
stift
SUBSTANTIV
Frå lågtysk
Fram til 1919: nemning på embetsområdet til ein biskop; bispedøme