wordify
bokmålsordboka
tråkk
SUBSTANTIV
Norrønt traðk(r)
Det å tråkke
Høre tråkk fram og tilbake
Gå i det samme tråkket bestandig (leve ensformig)
Opptråkket sti; spor av dyr eller mennesker
Skitne tråkk på teppet
Det gikk et tråkk langs elva
tråkk
SUBSTANTIV
Norrønt traðkr m og traðk nøytrum; beslektet med tre; trø og trå og trå
Hardtrampet (gards)plass
tråkkemaskin
SUBSTANTIV
Maskin til å preparere hopp- og slalåmbakker med
tråkker
SUBSTANTIV
Person som tråkker
Druetråkker
nynorskordboka
tråkk
SUBSTANTIV
Samanheng med trakk; tre; trø; trø og trå
Stad der det er trakka mykje
Gardsplass, tun (nærmast trammen)
Gå ut på tråkka
tråkk
SUBSTANTIV
Tramping, gåing, trakk
Det er mykje tråkk i dørene
Høyre tråkk
Opptrakka veg, stig
Følgje eit tråkk
tråkke
VERB
trakke, trampe, trø
Tråkke ein på tærne (sjå tå)
Tråkke ned åkeren
Tråkke veg i snøen
Tråkke (i) unnarennet
Tråkke høylasset
Ikkje la seg tråkke på
Stå mot dominering el. hersing
trakk
SUBSTANTIV
Norrønt traðk n, traðkr m
Det å trakke; gang att og fram; gåing, tramping, tråkk
Eit stendig trakk utanfor døra
Eit fælt trakk av turistar (dvs stor ferdsel)
spor, sti, stig
Trakk etter haren
Tråkk
Trakket utfor døra