bokmålsordboka
trakk
SUBSTANTIV
Norrønt traðk nøytrum, traðkr m
Det å trakke, tråkk
trakker
SUBSTANTIV
trakke
VERB
tråkk
SUBSTANTIV
Norrønt traðk(r)
Det å tråkke
Høre tråkk fram og tilbake
Gå i det samme tråkket bestandig (leve ensformig)
Opptråkket sti; spor av dyr eller mennesker
Skitne tråkk på teppet
Det gikk et tråkk langs elva
nynorskordboka
trakk
SUBSTANTIV
Norrønt traðk n, traðkr m
Det å trakke; gang att og fram; gåing, tramping, tråkk
Eit stendig trakk utanfor døra
Eit fælt trakk av turistar (dvs stor ferdsel)
Trakk etter haren
Trakket utfor døra
trakkar
SUBSTANTIV
Person som trakkar
Trakkarane i skibakken
trakking
SUBSTANTIV
Det å trakke
trakke
VERB
Av trø
, stige; trampe, trø (vedhaldande på same staden)
Hesten stod og trakka og ville av stad
Trakke ned graset
Trakke oppi noko
Trakke ein på tærne (sjå )
Vere i stadig rørsle att og fram
Gå og trakke i dørene
I overført tyding:
Kome inn på eit ømtolig emne på ein lite høveleg måte
Trakke i salaten
Ikkje la seg trakke på
Hevde seg trass i dårleg behandling
Lage til med tramping, trøding
Trakke veg i snøen
Trakke høylasset
Trakke unnarennet i ein hoppbakke