wordify
bokmålsordboka
tråkke
VERB
Beslektet med tråkk; samme opprinnelse som trakke
Sette foten på, trå
Tråkke på et insekt
Tråkke over (trå over ; se trå)
Tråkke i salaten (se salat)
Tråkke på
Ofte i overført betydning: behandle en stygt og nedverdigende
Tråkke på tærne
Fornærme en; gå en i næringen
Gå (tungt)
Tråkke omkring i byen
Tråkke opp
Lage spor (til skiløype)
Stampe eller jevne med føttene
Tråkke høylasset
Tråkke unnarennet i hoppbakken (gå fram og tilbake sidelengs på ski)
tråkkemaskin
SUBSTANTIV
Maskin til å preparere hopp- og slalåmbakker med
tråkker
SUBSTANTIV
Person som tråkker
Druetråkker
tråkke i noens bed
Trenge seg inn på noens enemerker
En statsråd bør unngå å tråkke i de andre statsrådenes bed
Se: bed
nynorskordboka
tråkke
VERB
trakke, trampe, trø
Tråkke ein på tærne (sjå tå)
Tråkke ned åkeren
Tråkke veg i snøen
Tråkke (i) unnarennet
Tråkke høylasset
Ikkje la seg tråkke på
Stå mot dominering el. hersing