wordify
bokmålsordboka
bed
SUBSTANTIV
Av tysk Beet ‘hagebed’, samme ord som Bett ‘seng’
Avgrenset, mindre jordstykke til planter
Et bed med roser
Luke i bedet
Spa opp bedet
Tråkke i noens bed
Trenge seg inn på noens enemerker
En statsråd bør unngå å tråkke i de andre statsrådenes bed
Som etterledd i ord som:
blomsterbed, steinbed
Gå til ordforklaring for "bed"
bedekking, bedekning
SUBSTANTIV
Av bedekke
Det å bedekke; paring
Kua står til bedekking
Gå til ordforklaring for "bedekking"
bedding
SUBSTANTIV
Fra lavtysk, eller nederlandsk, beslektet med norrønt biti ‘tverrbjelke’
Underlag for skip som er under bygging eller reparasjon
På beddingen
I overført betydning: under arbeid
I ferd med å bli fullført
Hun har en ny bok på beddingen
Gå til ordforklaring for "bedding"
bedehus
SUBSTANTIV
Av be
Forsamlingshus eid av en kristelig organisasjon og brukt til kristen møtevirksomhet
Forkynnelse på bedehuset
Gå til ordforklaring for "bedehus"
nynorskordboka
bed
SUBSTANTIV
Av tysk Beet ‘hagebed’, same ord som Bett ‘seng’; same opphav som bedd
Avgrensa, mindre jordstykke til planter
Eit bed med roser
Luke eit bed
Trakke i bedet til
Trengje seg inn på einemerka til
Bli skulda for å trakke i bedet til fagfolka
bedd
SUBSTANTIV
Norrønt beðr ‘pute, underdyne’
Botn i eldstad; jordgolv; talle
(under)dyne i seng
dunge, haug; jordlag; oppbygd pall
bedding
SUBSTANTIV
Frå lågtysk, eller nederlandsk, samanheng med norrønt biti ‘tverrbjelke’
Underlag som eit skip kviler på når det blir bygd eller reparert
På beddinga
I overført tyding: under arbeid
I ferd med å bli fullført
Ho har ei ny bok på beddinga
bedehus
SUBSTANTIV
Av be
Samlingshus ått av ein kristeleg organisasjon og brukt til kristen møteverksemd
Forkynnarar på bedehusa