wordify
bokmålsordboka
stigbrett
SUBSTANTIV
Av stige
stigtrinn
stigbøyle
SUBSTANTIV
Etter tysk Steigbügel
Metallbøyle på ridetøy til å sette foten i for rytter
Det innerste av de tre små beina i mellomøret
stige
SUBSTANTIV
Norrønt stigi
Redskap som består av to parallelle stenger med trinn mellom
Klatre i en stige
Stå i stigen og male
Brannstige, taustige
I overført betydning:
Rangstige, samfunnsstige
stigtrinn
SUBSTANTIV
Trinn på kjøretøy og lignende til å sette foten på når en går av og på
nynorskordboka
stig
SUBSTANTIV
Truleg samanheng med stige eigenleg ‘tròte’
Blemme, kveise i kanten av augeloket
sti, stig
SUBSTANTIV
Norrønt stígr; samanheng med stige
Smal (gang)veg; råk, tråkk
Gangsti
Krøtersti
Sykkelsti
Det går ein sti over fjellet
Etter Sal 119,9:
Halde stien sin rein
Te seg ulasteleg, vere lytelaus
stigbøyel
SUBSTANTIV
Etter tysk Steigbügel
Metallbøyel på ridesal til å setje foten i for ryttaren
Inste bein av dei tre små beina i mellomøyret
stige
SUBSTANTIV
Norrønt stigi, stegi
Reiskap til å klatre i, samansett av parallelle stenger med tverrtre (steg (3))
Brannstige
Taustige
Klatre i ein stige
Stå i ein stige og måle
I overført tyding: skala
Rangstige
Samfunnsstige
Smal gangstig i bratt lende