wordify
bokmålsordboka
klare
SUBSTANTIV
Revne i skylag, lysning
åpent sted
klare
VERB
makte, greie
Nå får det klare seg (være nok)
Klare seg ut av en kinkig situasjon
Klare seg til eksamen
Klare seg godt økonomisk
Klare en oppgave, en påkjenning
Klare brasene
klare
VERB
Gjøre klar, fri for grums, rense
Klare stemmen
Klare kaffen
Gjøre (sak, sammenheng) klar, tydelig
Klare tankene
Klare opp et problem
klareskinn
SUBSTANTIV
Tørket fiskeskinn brukt til å klare kaffe med
nynorskordboka
klare, klåre
SUBSTANTIV
Av klare
Rivne i skylag
Open stad
råk
klarleik
klare, klåre
VERB
Av klar
Om himmel, atmosfære: bli klar, klarne
Det klarar opp
Gjere fri for grums
òg: sile, filtrere
Klare kaffien
Reinske
Klare røysta
Andletet klara opp
Gjere (ei sak, ein samanheng) klar, tydeleg
Klare opp eit spørsmål
Klare tankane
klare
VERB
Samanheng med klar
Ordne, få i orden
Klare gjelda (betale gjelda)
Klare seg ut av noko
Klare tauverket
makte, greie
Klare biffen
Klare ei oppgåve, påkjenning
Klare seg godt, dårleg
klarekum, klårekum
SUBSTANTIV
reinsekum