bokmålsordboka
makte
VERB
Greie, klare, ha kraft eller evne til
De makter ikke å betale den summen
Jeg makter ikke mer
Makte en oppgave
maktelite
SUBSTANTIV
Liten gruppe som sitter med stor makt
maktesløshet, maktløshet
SUBSTANTIV
avmakt, rådløshet, maktesløyse
maktesløyse, maktløyse
SUBSTANTIV
Maktesløshet
nynorskordboka
makte
VERB
Av makt
Greie, orke, klare, vere god til
Eg maktar ikkje å gå lenger
Dei maktar ikkje å betale den summen
Makte ei oppgåve
maktelite
SUBSTANTIV
Lita gruppe som sit med stor makt
maktesløyse, maktløyse
SUBSTANTIV
Det å vere maktlaus, vanmakt
makteslaus, maktlaus
ADJEKTIV
Trøytt og makteslaus
Kjenne seg makteslaus
Vi stod makteslause mot sjukdomen