wordify
bokmålsordboka
fordre
VERB
Fra lavtysk med betydning ‘føre fram’
Transportere utbrutt malm i gruve
kreve
Mer kan ingen fordre
Saken fordrer stor oppmerksomhet
fordrer
SUBSTANTIV
Person som fordre i gruve
fordreie
VERB
Av for- og dreie
Vri på, forandre, gjøre ukjennelig
Fordreie sannheten
Fordreie stemmen sin
Du fordreier hvert ord jeg sier
Brukt som adjektiv
Fordreide ansiktstrekk
Fordreie hodet på
Gjøre forelsket i seg; gjøre innbilsk
fordreie hodet på
Gjøre forelsket i seg; gjøre innbilsk; Se: fordreie
nynorskordboka
fordre
VERB
Frå lågtysk med tyding ‘føre fram’
Transportere (malm eller gods) i eller ved gruve
krevje
Planta fordrar lite stell
fordreie
VERB
Av for- og dreie
Gjere annleis eller ukjenneleg; vri på
Fordreie røysta
Fordreie sanninga
Brukt som adjektiv
Eit fordreidd andlet
Fordreie hovudet på
Gjere forelska i seg
Gjere innbilsk
fordreie hovudet på
Gjere forelska i seg; gjere innbilsk; Sjå: fordreie