wordify
bokmålsordboka
ren, rein
ADJEKTIV
Norrønt hreinn
Fri for smuss
Være ren i ansiktet
Ren, frisk luft
Moralsk lytefri
Ren som nyfallen snø
Ha ren samvittighet
ublandet
Rent gull
Rene farger
Ren idealisme
På det rene med
(være) klar over
På det rene
(bringe, ha) klarlagt noe
fullstendig, formelig
Det blåste rene stormen
Han sang som den reneste Pavarotti
bare
Det var rene elendigheten
Som adverb:
Det gikk rent ille
Være rent gal
renessansekunst
SUBSTANTIV
rendezvous
SUBSTANTIV
Fransk egentlig ‘innfinn Dem’
stevnemøte
renegat
SUBSTANTIV
Fra middelalderlatin av renegare ‘fornekte’
Trosfornekter, frafallen; overløper
nynorskordboka
rentier
SUBSTANTIV
Frå fransk
rentenist
renessanse
SUBSTANTIV
Frå fransk, av latin renasci ‘bli fødd på nytt’
Kulturbløming som tok til i Italia på 1300- og 1400-talet og skapte ny interesse for antikke åndsverdiar
Stilart i arkitektur og møbelkunst, på moten i tida 1420–1550
Ny blømingstid, popularitet
Sykkelen har fått ein renessanse
rendezvous
SUBSTANTIV
Fransk eigenleg ‘møt opp!'
stemnemøte
renessansekunst
SUBSTANTIV