wordify
bokmålsordboka
vending
SUBSTANTIV
Det å vende, snuing, svinging
En vending mot veggen
I turn:
Vending på bom
Være rask, sen i vendingen
vende
Gå flere vendinger etter vann
Endret retning, forandring
Krigen tok en ny vending
Saken fikk en uventet vending
uttrykk
Kunne mange gamle ord og vendinger
En stående vending
Et fast uttrykk
nynorskordboka
vending
SUBSTANTIV
Det å vende, snuing
Sjøen er i vendinga (sjøen står still mellom flod og fjøre)
Ei vending mot veggen
I turn:
Vending på bom
vende
Gå fleire vendingar etter vatn
endring, vend
Saka tok ei ny vending
Det kom vending i det (det heldt på og endra seg)
vend
Kunne mange gamle ord og vendingar (seiemåtar, ordlag)
sak, oppgåve, gjeremål
Det blir mi vending