wordify
bokmålsordboka
hake
SUBSTANTIV
Norrønt haki
Redskap med framstikkende krok til å gripe tak med
Fiskekrok med haker
Som etterledd i ord som:
båtshake, mothake
ulempe, aber
Det er en hake ved forslaget
V-formet skrivetegn
Sette haker i margen
hake
SUBSTANTIV
Norrønt haka; beslektet med hake
Framstående del av ansiktet nedenfor munnen
Ha kløft i haka
Opp med haka!
Få dun på haka
hake
VERB
huke, hekte
Hake tauet fast i muren
Hake seg fast
Holde eller sette seg fast
Hun haker seg fast i ham
Henge seg opp i; feste seg ved
Ordene haket seg fast i henne
Hake av
Merke med hake (for å vise at det er kontrollert)
hakeørret, hakørret, hakeaure, hakaure
SUBSTANTIV
Hannørret i gytetiden da underkjeven vokser ut i en oppoverbøyd hake; jf hakefisk
nynorskordboka
hake
SUBSTANTIV
Samanheng med håk
slamp, lømmel
hake
SUBSTANTIV
Norrønt haki
Reiskap med framstikkande krok til å gripe tak med
Samle stokkar med haken
Som etterledd i ord som:
båtshake, mothake
ulempe, aber
Det var ein hake ved framlegget
V-forma skriveteikn
Setje ein hake i margen
hake
SUBSTANTIV
Norrønt haka; samanheng med hake
Framståande del av andletet nedanfor munnen
Ha kløft i haka
Glattraka hake
Få dun på haka
hake
VERB
huke, hekte
Hake fiskekroken fast
Hake av
Merke av med hake (for å vise at noko er kontrollert)
Hake seg fast
Halde eller setje seg fast
Ho haka seg fast i stigen
Hengje seg opp i; feste seg ved
Tvilen hakar seg fast i han