wordify
bokmålsordboka
hekte
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; se hekte
Liten krok, hake av metall
Hekte og malje
En kjole med hekter i ryggen
Komme til hektene igjen
(av hekter i betydning ‘penger’) komme seg igjen, komme ovenpå igjen
hekte
VERB
Fra lavtysk; samme opprinnelse som hefte
Feste (med hekte)
Gasspedalen hektet seg opp
Hekte sammen noe
Hekte kroken på døra
Hekte en kofte, en kjole
I overført betydning:
Hekte seg opp i detaljer
I fotball:
Felt, stoppet ulovlig
Spilleren ble hektet innenfor 16-meteren
Være hekta på
Være avhengig av
fakke, arrestere
Bli hektet for smugling
nynorskordboka
hekte
SUBSTANTIV
Lågtysk hechte; jamfør hekte
Liten krok, hake av metall som (saman med ei malje, melle) blir nytta til å halde saman kledeplagg; òg: samanhøyrande krok og malje, hektepar
Kjolen hadde hekter i ryggen
Stokkar, lekter som blir lagde over eit tak til å halde det betre i hop
I uttrykk:
På hekte el. på hekta (på nippet; jamfør hekt)
Kome til hektene att
Sanse seg att
hekte
VERB
Lågtysk hechten; same opphav som hefte
Hefte saman med hekter; feste (med hekte, krok og liknande)
Hekte (saman) trøya
Hekte kroken på døra
Foten hekta seg fast i ei rot
I fotball:
Felt, stoppa ulovleg
Spelaren vart hekta innanfor 16-meteren
I overført tyding:
Hekte seg opp i detaljar
Vere hekta på heroin
fakke, arrestere
Rømlingane vart hekta etter få dagar
hektekrok
SUBSTANTIV
Hekte
hektepar
SUBSTANTIV
Samanhøyrande hekte(krok) og malje