wordify
bokmålsordboka
blyg
ADJEKTIV
Jamfør norrønt mannsnavn Bljúgr
Svært tilbakeholden og sjenert
En blyg ung mann
Gå til ordforklaring for "blyg"
blyglans
SUBSTANTIV
Bløtt, tungt metallglinsende mineral av bly og svovel; blysulfid
Gå til ordforklaring for "blyglans"
blyglass
SUBSTANTIV
Mørkt glass som inneholder bly
Plate av mindre stykker (farget) glass som er satt sammen med innfatning av bly
Arbeide med blyglass og mosaikk
blygsel
SUBSTANTIV
Det å blyges; følelse av blyghet
Uten blygsel
Gå til ordforklaring for "blygsel"
nynorskordboka
blyg
ADJEKTIV
Jamfør norrønt mannsnamn Bljúgr
Svært tilbakehalden og sjenert
Ein blyg liten gut
blygd
SUBSTANTIV
Norrønt blygð
Det å vere blyg; blygskap
blygleik
SUBSTANTIV
Det å vere blyg blygskap; jamfør -leik
blyglans
SUBSTANTIV
Mjukt, tungt metallglinsande mineral av bly og svovel; blysulfid