wordify
bokmålsordboka
sjenert
ADJEKTIV
unnselig, blyg
En sjenert ung pike
Være fryktelig sjenert
sjenerthet
SUBSTANTIV
Det å være sjenert, blyghet, beskjedenhet
sjenere
VERB
Fra fransk av gêne, egentlig ‘pine’
Plage, være til besvær
Sjenerer det deg at jeg røyker?
Trafikkstøyen sjenerer meg mer og mer
Som adjektiv i presens partisipp:
En sjenerende vind ødela hopprennet
Være, føle seg forlegen
(ikke) sjenere seg for noe
nynorskordboka
sjenert
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av sjenere
blyg, brydd
Ein sjenert liten gut
Vere overlag sjenert
sjenere
VERB
Frå fransk av gêne eigenleg ‘pine’
Vere til bry; møde, plage
Sjenerer røyken deg?
Gikta sjenerer meg
I presens partisipp:
Ein sjenerande vind øydela hopprennet
Vere, kjenne seg blyg, brydd
(ikkje) sjenere seg for noko