wordify
bokmålsordboka
sjenere
VERB
Fra fransk av gêne, egentlig ‘pine’
Plage, være til besvær
Sjenerer det deg at jeg røyker?
Trafikkstøyen sjenerer meg mer og mer
Som adjektiv i presens partisipp:
En sjenerende vind ødela hopprennet
Være, føle seg forlegen
(ikke) sjenere seg for noe
nynorskordboka
sjenere
VERB
Frå fransk av gêne eigenleg ‘pine’
Vere til bry; møde, plage
Sjenerer røyken deg?
Gikta sjenerer meg
I presens partisipp:
Ein sjenerande vind øydela hopprennet
Vere, kjenne seg blyg, brydd
(ikkje) sjenere seg for noko